- hjem

Strengeguide
På markedet tilbys en utrolig stor mengde ulike strenger for strykeinstrumenter, og stadig nye sorter kommer til. Her følger et forsøk til veiledning i dette villniss. Etter en introduksjon, presenterer jeg en del standardoppsett for fiolin, bratsj, cello og kontrabass. Deretter følger en noenlunde fullstendig (...) oversikt over de strenger som jeg lagerfører, og har personlig erfaring av.

Riktig strengevalg varierer fra instrument til instrument, og også fra musiker til musiker. Bruk derfor det nedenstående bare som forslag. Det er lov å ha egne synspunkter!

Introduksjon
Det finnes tre hovedtyper av strenger for strykeinstrumenter:


Moderne tarmstrenger er utviklet fra de strengetyper som har vært brukt helt fra strykeinstrumentenes barndom. Siden produksjonsprosessen er komplisert, er de noe dyrere enn de andre to hovedtypene, men har en varm, levende klang og god modulerbarhet. I dag ser man imidlertid at stadig flere musikere overgir tarmstrengene til fordel for syntetstrenger.

Stålstrenger er rimelige og slitesterke, men gir på fiolin (og av og til på bratsj) ofte en hard og overtonefattig klang. På cello og kontrabass er stålstrenger i dag det vanligste.

Syntetstrenger ligger midt imellom de to andre hovedtypene både pris- og klangmessig. Det har de siste årene vært en rivende utvikling av nye typer, med nye materialer og komplisert oppbygning.

For både tarm- og syntetstrenger må man merke seg at E-strengen på fiolin likevel alltid er av stål. Det samme er ofte, men ikke alltid, tilfelle for bratsjens A-streng.

Fiolin - noen vanlige strengeoppsett

G - Oliv
D - Eudoxa
A - Eudoxa
E - Kaplan

Dette har vært et vanlig oppsett for yrkesmusikere med gode instrumenter. Hvis Eudoxa A er problematisk, kan den erstattes med Dominant (lys og kraftig klang) eller Eudoxa Aricore. Dersom Kaplan E er for skarp, kan den runde og behagelige, men likevel kraftige Tonica være et godt alternativ.

G - Dominant
D - Dominant
A - Dominant
E - Kaplan

Også dette oppsett er vanlig blant yrkesmusikere. Det gir lysere, kraftigere, men noe grovere tone. Svært prisgunstig.

Den nye strengen Evah fra Pirastro har etterhvert blitt svært populær blant yrkesmusikere. Også forholdsvis lys og kraftig.  

På kvalitetsinstrumenter bruker jeg selv etterhvert stadig oftere kombinasjoner av Oliv (i bassen) og Larsen (i diskanten). Her er alle mellomting mulige:

G - Oliv G - Oliv G - Oliv
D - Larsen D - Oliv D - Oliv
A - Larsen A - Larsen A - Oliv
E -Larsen E - Larsen  E -Larsen

pluss selvfølgelig hele settet Oliv (kostbart!) eller hele settet Larsen. 

Corelli Crystal i sett er et godt alternativ på studentinstrumenter. Klangen er rundere og mørkere enn Dominant.

Økonomialternativet, og et godt alternativ for den som foretrekker stålstrenger, er Prim i sett. Blå Prim vil i de fleste tilfelle være kraftig nok, eventuelt med grønn Prim på G-strengen.

For instrumenter i 3/4-størrelse vil Dominant eller Prim ofte kunne fungere bra, men på 1/2-størrelse og nedover bruker jeg oftest Protos for å få tilstrekkelig strengspenning. I begge tilfelle kan Jargar rød eller blå være hensiktsmessig på diskantstrengene, da disse lett får for hard klang på småinstrumenter.


Bratsj - noen vanlige strengeoppsett

C - Oliv
G - Oliv
D - Oliv
A - Larsen medium

Oliv er en kraftig streng, som kan være et godt alternativ på middels store bratsjer. Den gir stor klang, men er ikke helt lettspilt. På større instrumenter foretrekker jeg personlig

C - Eudoxa Oliv
G - Eudoxa
D - Eudoxa
A - Larsen soft

som gir mer fleksibilitet og bedre modulasjonsevne. På C kan man eventuelt bruke Oliv eller Corelli wolfram. På G og D kan enten Eudoxa (lysere) eller Eudoxa Original (rundere) være det beste. På A er også Corelli Crystal en mulighet.


C - Dominant
G - Dominant
D - Dominant
A - Jargar blå

er et rimeligere alternativ som også passer godt på noe mindre instrumenter. Av en eller annen grunn er Dominant A lite brukt, selv om jeg personlig holder den for å være en god streng.

C - Helicore
G - Helicore
D - Helicore
A - Larsen medium (evt. Helicore)

er etter hvert stadig oftere brukt, særlig på store bratsjer, blant amatører såvel som yrkesmusikere. Gir mørk og rund klang, er lettspilte.


På små bratsjer (39 cm kroppslengde og nedover) kan det bli nødvendig med

C - Spirocore
G - Spirocore
D - Spirocore
A - Jargar blå

Spirocore finnes i mange ulike varianter. C wolfram kan av og til være nødvendig for å få nok klang i dybden. Da diskanten ofte er framtredende i små instrumenter, er ofte weich det beste på D-strengen, og blå Jargar som i utgangspunktet er adskillig mykere enn Spirocore, vil være et godt valg her.


Cello - noen vanlige strengeoppsett

Her spiller i dag oftest Larsen-strengene en framtredende rolle for kvalitetsbevisste musikere. Larsen medium i sett kan fungere godt på mange instrumenter. Ofte trenges solist på G og D. Strong kan av og til være en fordel, imidlertid gir den ofte  hardere men ikke kraftigere klang. På instrumenter med skarp A-streng, noe som ikke er uvanlig, kan soft brukes, selv om den ofte får kortere levetid.

Av og til blir Larsen-strengene for mørke eller for veke i bassen. Da kan man ty til enten den forholdsvis nye Pirastro Permanent, som gir mer lys og kraft, eller den beprøvde Spirocore. Den svært kraftige wolfram-varianten av Spirocore er vanlig blant yrkesmusikere, men det finnes også en sølv-variant med god lyskraft.

Våren 2004 kom Larsens nye "Wire core" C og G på markedet. De kommer nok til å skape like mye revolusjon som da de første Larsen-strengene gjorde sin entre! De forener Larsens varme og fylde med noe av fastheten i Spirocore, og kommer sikkert til å bli markedsledere. Anbefales varmt!


I rimelige prisklasser finner vi flere alternativ. Vanligst er kanskje

C - Jargar rød
G - Jargar rød
D - Jargar rød
A - Jargar blå (eller unntaksvis rød)

Dette var et vanlig oppsett før Larsen-strengene kom på markedet, og er fullt brukbart også i dag.

For skoleinstrumenter kan Prim brukes - imidlertid anbefaler jeg å spandere en blå Jargar på A, da A-strengen på disse instrumenter ofte er skarp.

For instrumenter i småstørrelser gjelder - liksom for fiolin - at kombinasjoner av Prim og Protos kan gi brukbart resultat. Imidlertid er også her blå Jargar å foretrekke på A-strengen.


Kontrabass - noen vanlige strengeoppsett

På bass er det mindre vanlig å bruke ulike fabrikat på de ulike strengene. Skillelinjene her går oftest etter bruksområde. (Dette hindrer naturligvis ikke at man kan blande strenger alt etter instrument og smak, når man finner det ønskelig.)

For strykebassister (det vil si folk som spiller med bue) er Flexocor Original i dag den mest brukte strengen. Helicore er et godt, og noe billigere, alternativ.

Jazz-bassister, og bassister i gammeldansgrupper, har av hevd brukt Spirocore, som har kraftig og lys klang og god sustain (lang etterklang). Pirastro's The Jazzer har litt mindre metallisk klang. - En ny trend blant jazzbassister er å spille på tarmstrenger. Her tilbyr Lenzner's jazzbass-strenger en prisgunstig mulighet til å søke tilbake til femtiårenes klangidealer.

For bassister som spiller vekselvis arco og pizzicato, finnes nå Helicore Hybrid, som forener det beste av to verdener. Pirastro Permanent kan gjøre samme nytte.


Strengeoversikt

Eudoxa
har vært Pirastro-klassikeren blant tarmstrenger, men brukes i dag mindre ofte.
På fiolin er E-strengen omspunnet, noe som gir en rund og varm klang. Eudoxa E kan likevel på mange instrumenter bli noe veik. A-strengen fungerer godt på mange instrumenter, men i enkelte tilfelle kan den være litt pistrete og ha en tendens til å plystre. Pirastros eget svar på dette problem er Eudoxa Aricore, men Dominant (gjerne weich), Fisoma, eller Corelli Crystal kan også brukes. - Jeg skal heller ikke underslå det faktum, at - som allerede nevnt - mange musikere etterhvert overgir Eudoxa til fordel for den kraftigere Oliv, eller for ulike syntetstrenger.
På bratsj er D- og G-strengen fortreffelig, spesielt på store instrumenter. C-strengen kan også brukes en sjelden gang. Det er her viktig å merke seg at Eudoxa for bratsj finnes i to varianter. "Vanlig" Eudoxa er lysere og mer overtonerik, og kan på enkelte instrumenter oppleves som å gi bilyder. Eudoxa Original er rundere i klangen, og er særlig anvendelig på D.
På cello og bass brukes Eudoxa idag mest på barokkinstrumenter.

 Oliv,

også en Pirastro-streng, er kraftigere enn Eudoxa, men også mindre fleksibel og mer tungspilt.
På fiolin er G- og E-strengene vanlige i kombinasjon med andre strenger, f. eks. Eudoxa, men det er også fullt mulig å bruke hele settet.
På bratsj er Oliv vanlig på C-, G- og D-strengene, mindre vanlig på A. Også her er det viktig å velge riktig mellom "vanlig" Oliv og Oliv Original.

Eudoxa-Oliv
er en C-streng for bratsj, som - som navnet antyder ligger midtemellom Eudoxa og Oliv - det vil si at den er noe fastere enn Eudoxa, uten å være så stiv som Oliv. En meget god streng!


Corelli
fra franske Savarez er et merke med flere ulike utgaver. Her finnes en tarmstreng, som kan brukes på fiolin og bratsj. Den er noe friskere i klangen enn Eudoxa. På fiolin var A-strengen et godt alternativ til Eudoxa, men den lages dessverre ikke lenger - ifølge Savarez fordi den hadde en tendens til å gå av.
C-strengen for bratsj er et meget godt alternativ til Oliv.

Corelli Crystal
er en prisgunstig mulighet for den som ønsker en rund, behagelig klang uten tarmstrengens ulemper. Den er mitt førstevalg på skolefioliner med hard klang. Den kommer i tre hardhetsgrader, og selv om Medium er den klart mest brukte, får jeg av og til bruk både for Forte (som på fiolin av og til fungerer veldig bra som et rimelig alternativ til Oliv!) og Medium light. På middels store bratsjer kan A-strengen brukes.

Corelli Alliance
er basert på et syntetmateriale som Savarez kaller KF. Kraftigere og lysere enn Corelli Crystal. Etter min mening ikke så god som prisen vil antyde.

Dominant
er den gamle arbeidshesten blant syntetstrenger - lys og kraftig i klangen. På noen instrumenter kan den bli litt grov. Den finnes i tre hardhetsgrader: stark, mittel og weich. Stark brukes sjelden, i hvert fall her i Trondheim. På fiolin kan hele settet brukes, selv om mange foretrekker f.eks. Kaplan på E. På bratsj kan også hele sette brukes, men også her bruker mange en annen høyeste streng, f.eks. Jargar medium eller Larsen medium. På cello kan den være et godt alternativ hvis man ønsker overtonerik klang.

Evah
er siste nytt fra Pirastro - en syntetstreng for fiolin, bratsj og cello (stål). Den har allerede blitt svært godt likt av yrkesmusikere.
Obligato
 fra Pirastro minner om Dominant, men er enda noe kraftigere, og har ikke samme grad av grovhet. Den finnes i tre hardhetsgrader - mittel skulle være kraftig nok for de fleste. D-strengen leveres som standard i sølvutgave, men det finnes også en aluminiumsversjon.

Tonica
er Pirastro's svar på Dominant, og ligner mye på denne. E-strengen er omspunnet, og en meget god streng - kraftig, men likevel rund klang. A-strengen er god, og D- og G-strengen kanskje enda noe kraftigere enn Dominant.

Synoxa
er også en syntetstreng, men Pirastro legger etter hvert ned produksjonen til fordel for Tonica.

Aricore
er Pirastro's alternativ til Eudoxa for den som ønsker en syntetstreng med mørk klang. Den som har lyst å prøve Aricore må passe godt på, at strengesporene i oversadel og stol ikke er for trange, og gjerne smøre disse med blyant, da spinningen på Aricore-strengene har en lei tendens til å gå opp. Bortsett fra dette er de svært gode. Kan brukes på fiolin, bratsj (fortrinnsvis i diskanten) og cello (spesielt på A, hvis denne er skarp).

Larsen
 som finnes for cello og bratsj, har hatt stor framgang siden introduksjonen for rundt 5 år siden. For cello finnes de i to utgaver, "vanlig" og solist (ikke C), med tre hardhetsgrader av hver. A- og D-strengene er svært gode. G- og C-strengene er også gode, men kan bli for mørke på enkelte instrumenter. For bratsj kan A-strengen i passende hardhetsgrad brukes med nær sagt hva det måtte være - Dominant (medium), Helicore (medium), Eudoxa (soft), Oliv (medium). D-, G- og C-strengen er kraftige, gode syntetstrenger.



 Larsen fiolinstrenger
 er bygget på syntetkjerne, og har en overtonerik og kraftfull klang, varmere og mer polert enn Dominant. Dette er en streng som jeg finner at jeg bruker stadig oftere. Medium-utgaven har vært på markedet siden våren 1999 - strong-utgaven kom høsten 2000 - men medium skulle være kraftig nok i de fleste tilfeller. Soft-utgaven kom i 2001. Denne bruker jeg sjelden. - Ekstra varianter er en sølvspunnet D-streng og en gull E-streng, som ifølge Larsen er rundere i tonen og litt lavere spent, noe som gir de øvrige strengene bedre klang, samt en A-streng med kromstålkjerne for den som svetter mye på hendene.


Jargar
er klassikeren for cello, og hadde en viktig stilling før Larsen-strengene kom på markedet. I dag er den et prisgunstig alternativ for den som ønsker en rund og behagelig klang (selv om den ikke er like avrundet som Larsen). Finnes i tre hardhetsgrader - den mykeste er stort sett bare anvendelig på A. På bratsj er det A-strengen (og i noen grad D-strengen) som har vært mye brukt, men også her har Larsen overtatt dens plass. På fiolin er E-strengen et trivelig bekjentskap - rund og behagelig. De øvrige strengene er etter mitt syn vel matte i klangen. På bass var de tidligere mye brukt, men har måttet vike plassen for mer moderne strenger.

Golden Spiral
fra D'Addario (eller Kaplan, for å bruke dens gamle navn), er mest brukt på fiolin E - en god, kraftig streng. Den finnes også som helt tarmsett, som dog ikke brukes så mye i dag.

Helicore
er en forholdsvis ny stålstreng fra D'Addario, som finnes for alle fire instrumenter. Den har slått godt an, særlig på bass og bratsj. Jeg har også med godt hell brukt den på fioliner som har for mye hveps i klangen. Den har rund og mørk klang til å være stålstreng.


Zyex
er også en nyhet fra D'Addario. Den finnes for fiolin, og har visstnok også nylig kommet for bratsj. Også dette er  en syntetstreng av omtrent samme type som Obligato.


Lenzner Supersolo
er en nyutviklet tarmstreng for de jazzbassister som søker tilbake til 50-årenes klangideal. E- og A-strengen er omspunnet med nikkel, mens D- og på bestilling også G-strengen er omspunnet med polyamid(!), noe som gjør dem motstandsdyktige mot svette. En svært interessant streng!

Protos
er en svært prisgunstig streng fra Lenzner, som egner seg ypperlig til skoleinstrumenter i småstørrelser. I full størrelse blir den lett for hard i klangen.

Prim
Grønn Prim har gjennom alle år vært det selvfølgelige valget for slåttespillere i både Sverige og Norge. Rimelig og slitesterk. Blå Prim er litt mykere i klangen og kan godt brukes. - Men for den klangbevisste finnes jo enda bedre alternativer... Prim har også en syntetstreng i to hardhetsgrader - selv finner jeg dog flere av de andre syntetstrengene mer anvendelige.
For cello kan Prim være et brukbart alternativ på skoleinstrumenter - muligens med unntak av A-strengen, som lett blir for skarp. Her anbefaler jeg å spandere en Jargar eller lignende.

Gold
er en rimelig variant av Eudoxa. Særlig E-strengen, som i motsetning til Eudoxa ikke er omspunnet, har vært mye brukt i alle år.


Spirocore
fra Thomastik er en gammel pålitelig streng.
På bass har den nesten monopol blant jazzmusikere.
På cello, og særlig på C og G, er den mye brukt. Her finnes den i tre varianter, hver i tre hardhetsgrader. Kromstålstrengen er prisgunstig, kraftig i klangen og fullt anvendelig. Sølvstrengen har en varm, sølvglinsende tone. Wolframstrengen er antagelig det kraftigste (og dyreste?) som finnes på markedet. Brukes av mange yrkesmusikere. Kan bli for hard og metallisk på en del instrumenter.
På små bratsjer kan Spirocore være den eneste muligheten for å få tilstrekkelig klang i de dype strengene.

The Jazzer
fra Pirastro er et interessant alternativ til Spirocore for jazzbassister. The Jazzer er litt mykere og rundere i klangen.

Permanent
er en forholdsvis ny streng for cello og bratsj fra Pirastro. Klanglig er den et mellomting mellom Larsen og Spirocore, og kan på cello gjerne brukes i kombinasjon med disse. C- og G-strengen er wolframomspunnet, og finnes også i en "solist" - utgave.
Permanent for bass har høyere spenning, og er fastere og klarere (på noen instrumenter mer metallisk) enn Pirastro's andre strykestrenger. Jeg vil tro at den også burde egne seg for pizzicato-bruk - altså en form for hybridstreng.