- hjem

Hva bør jeg tenke på når jeg skal kjøpe bue?

Buen er viktigere for spillet en mange er klar over. Det er buen som skal overføre høyrehandens impulser til instrumentet: sterkt eller svakt, markert eller mykt, lys eller mørk klang og så videre. Til og med når man spiller en enkel rak tone kan ulike buer gi helt forskjellig tone avhengig av buestangens egenskaper. Man bør altså sørge for å ha en bue som tilsvarer ferdighetsnivå og ambisjonsnivå.

Materialer

Buer har tradisjonelt vært bygget av noen forskjellige treslag:

Brasiltre for enklere buer. Brunt i fargen (av og til er brasilbuer lakkert rødbrune). Fernambuk (pernambuco) for bedre buer. Fernambuk varierer i farge fra lysoransje til mørkt rødbrun. Slangetre var mye brukt til buer i barokken, men er i dag langt mindre vanlig. Slangetre er imidlertid et godt alternativ for bratsj-, cello- og bassbuer. De gir en varmere klang, men er sjeldne, og ofte forholdsvis dyre.

Buer av flammet slangetre (øverst), fernambuk og brasiltre

• I dag er også kunststoff på full fart inn: glassfiber for de billigste buene, og karbonfiber for bedre buer helt opp til solistnivå. Selv anbefaler jeg mer enn gjerne Arcus karbonfiberbuer.

Prisklasser

Prisene angitt under er for fiolin. Bratsjbuer er gjennomsnittlig rundt 15% dyrere, cellobuer 35%.

• De aller billigste asiatiske buene i 500-kronersklassen (egentlig er det utrolig at det er mulig å lage buer så rimelig!!) er ofte laget av asiatiske tresorter, og spiller egentlig forbløffende bra i forhold til prisen.
  
• De billigste europeiske buene til rundt 800 kr holder etter mitt syn ikke mål i dag, antagelig fordi det ikke lenger er mulig å oppdrive tilstrekkelig rimelig brasiltre i tilfredsstillende kvalitet.
  
• For 1100 - 1200 kr får man en fungerende europeisk brasilbue. For den som har økonomiske muligheter bør dette være et minimumsnivå. Brasilbuer opp til 2000 kr gir ofte tilsvarende bedre ytelse. Den musikkskoleelev som anskaffer sin første 4/4 fiolin bør etter mitt syn ikke legge ambisjonsnivået lavere enn dette.
  
• I området 2500-3000 kr finner vi de første fernambukbuene.
  
• En viderekommen amatør vil kunne ha god nytte av en bue i 8000-kronersklassen.
  
• En konservatorieelev trenger antagelig å bruke 12 000 kr eller mer på en bue.
  
• Yrkesmusikere må gjerne betale fra 20 000 kr og oppover for å få et tilfredsstillende arbeidsverktøy.

Et spørsmål er imidlertid om ikke karbonfiberbuenes inntreden på markedet kommer til å gi de to sistnevnte grupper mulighet til å få bedre spilleegenskaper for en mindre pengesum.

Hva bør man så se etter?

• Buestangen bør være noenlunde rett sidelengs. Hvorfor bare noenlunde? Jo:
  

  Når man spiller, lar man gjerne buen helle noe framover (oppover for cello og bass), i retning av snekka.	Fiolinbuen heller framover ved spill
  Hvis nå buen er skjev i samme retning som den heller, vil buestangen legge seg ned på strengene når man belaster buen. Hvis buen er skjev andre veien, vil skjevheten bidra til at buens tyngdepunkt kommer rett over hårene. Vi innser altså, at en lett skjevhet, jevnt fordelt lengs stangen og i riktig retning, ikke nødvendigvis er en ulempe. Lokale skjevheter vil derimot kunne ødelegge spilleegenskapene.	Cellobuen heller oppover ved spill

  
  

• Buestangen bør ha korrekt grad av konkavitet (vertikal innsving). Denne bør være så stor, at det med slakke hår ikke er noe vesentlig mellomrom mellom stangen og hårene ved midten av buen.
  
  
  Øverst: for lite innsving. Nederst: korrekt innsving
  
  (Cello- og bassbuer med god trekvalitet i stangen kan eventuelt ha noe mindre innsving. For tyske bassbuer gjelder helt andre forhold).
  
• Selv de aller billigste buene bør ha frosch av tre. Plastfroscher er ikke sterke nok. 
  
  

  	Ibenholtfrosch. Legg merke til porene (de horisontale strekene) i treet
  Plastfrosch

  
  Enkle buer har av og til frosch av palisander eller annet brunt tre. Dette er fullt akseptabelt.
  
  

De følgende tre punktene gjelder særlig ved kjøp av brukt bue.

• Kontroller at froschen sitter stødig på stangen, slik at den ikke bikker fram og tilbake. Ideelt sett skal froschen sitte helt tett mot stangen. 
  

  	Bra. Froschen slutter helt tett til mot stangen
  Mindre bra men akseptabelt. Froschen slutter ikke helt tett.

  
  I praksis vil det, særlig på brukte buer, kunne være et lite luftrom mellom froschens bakkant og stangen når hårene strammes. Dette behøver ikke være noe problem så lenge froschen sitter stødig sideveis.

• Skru ut froschskruen og løsne froschen. (Pass på at det ikke blir krøll på hårene!) Kontroller at det ikke er for mye slakk i froschskruen i forhold til stanghullet. Kontroller også at gjengene i skruen og messingmutteren ikke er for mye slitt. Froschskrue og -mutter kan skiftes, men dette er ikke alltid så enkelt som man vil tro, og må ofte gjøres av en fagmann.
• Kontroller at spissplaten er hel: at den lille tuppen som beskytter buespissen er intakt, og at det ikke finnes sprekker der hårene går inn i spissen. Spissplaten kan skiftes, men det er ikke billig.
  
  

  Slik skal en spissplate ikke se ut

Buens kanskje viktigste egenskap kan ikke kontrolleres visuelt: stangens spenst. Denne er av den aller største betydning for buens spilleegenskaper. Hvis ikke treet har nok spenst, må stangen lages tykkere for ikke å bli for veik, og blir da tung, "død" og "dvask". Motsatt kan en bue eventuelt være så stiv at den er ubehagelig å spille med, eller gir for hard eller stri klang på et gitt instrument, men dette er sjelden noe problem.
Man kan forsiktig! bøye stangen med hendene for å kjenne spensten. Ellers merker man raskt ved prøvespill, hva buen er god for. Prøv å spille lange pianissimostrøk og kontroller at buen ligger rolig på strengen (bueskjelv kommer av og til fra den som spiller, men ofte fra buen!). Kontroller at du kan spille fortissimo uten at stangen berører strengene. Prøv også å spille spiccato og sautillé - dette er strøk som forteller mye om buens egenskaper.

Ja, dette ble en lang liste. Avhengig av prisnivå kan det selvfølgelig av og til være nødvendig å kompromisse på noen av ovenstående punkter. Det viktigste er at du finner en bue som passer akkurat deg, og at du ikke undervurderer buens betydning for spillet.