- hjem

Oppbevaring
Oppbevar alltid instrumentet i etuiet, og pass på å holde etuiet stengt. Jeg har hatt instrumenter til reparasjon som har falt i golvet fra sin krok på veggen, instrumenter som har falt ut av etuiet, instrumenter som har blitt gnagd på av hunder - alt sammen fullstendig unødvendig!

Ha gjerne en pose eller et tøystykke rundt om instrumentet inne i kassen for å bedre temperaturisoleringen og unngå gnagsår i lakken fra buefroschen.

Unngå brå temperaturvekslinger, veldig tørr og veldig fuktig luft. Tre er et levende materiale, som utvider seg i fuktig luft og krymper i tørr luft. Dette kan forårsake at limfuger går opp, eller - mye verre - at treet sprekker. Unngå i hvert fall å la instrumentet ligge igjen i bilen en solhet dag!

Renhold
Bruk en myk klut til å tørke vekk harpiksrester, svette og smuss fra instrumentet hver gang du har spilt, så holder det seg rent og fint. Ta ikke i de lakkerte flatene - venn deg til å holde i halsen og hakebrettet. Enkelte lakker er så myke at det faktisk blir fingeravtrykk i dem. Dessuten har man alltid fett, svette og smuss selv på hender som ser rene ut.


Buen
Ikke stram buen mer enn nødvendig. Husk på å slakke buehårene hver gang du har spilt - ellers mister buen formen over tid, og spilleegenskapene går tapt. Rør ikke ved buehårene med fingrene - fett og smuss ødelegger "bittet" i buehårene.

Buehår er en forbruksvare. Over tid blir hårene slitt, og det blir nødvendig med stadig mer harpiks for å få nok bitt i strengen. Da hårene oftest slites mest på den ene siden, vil de skjevslitte hårene også kunne forårsake att buestanga trekkes skjev. Dette er et tegn på at det er på høy tide å få satt nye hår i buen.

Froschskruen blir naturlig nok over tid utsatt for en del slitasje. Det er lurt å smøre skruen en anelse av og til med symaskinolje eller enda bedre kulelagerfett. Hvis det begynner å bli en stor glippe mellom froschen og stangen i bakkant, kan det eventuelt avhjelpes ved å dreie messingmutteren i froschen en halv omdreining med en liten tang eller med spissen av froschskruen (pass på at ikke selve skruen bøyes!). Gjør det ikke ved å skru froschskruen et stykke inn i mutteren og dreie rundt - da er det stor fare for at gjengene i froschskruen lager merker i froschkantene!
En sjelden gang ser man store mengder rust og irr inne i froschmekanikken. Dette oppstår antagelig fordi enkelte musikere har mer aggressiv svette enn andre. Disse kan gjerne rense mekanikken med jevne mellomrom: løsne froschen, fjerne irr fra glideflatene med fin stålull, eventuelt fjerne rust fra selve skruen med stålbørste og smøre som nevnt oven.
Før eller siden blir naturligvis froschskrue og -mutter utslitt. Av og til er det en enkel sak å skifte messingmutteren selv, men ofte er det mer komplisert enn man skulle tro, blant annet på grunn av manglende standardisering av dimensjoner og gjenger. Da må buen leveres til en fagmann. Det er svært viktig at buen sitter stødig på stanga, dels for å unngå slitasje på selve buestanga, og dels for å kunne utnytte buens spilleegenskaper optimalt.

Strenger
Når du skifter strenger, skift en streng i gangen. Når du tar av høyeste strengen, vær ekstra forsiktig og la instrumentet ligge i ro inntil du har fått på den nye strengen, slik at ikke lydpinnen velter.

Skift strenger med jevne mellomrom. Lenge før strengene går av, har de blitt dårligere i klangen. Selv om mange liker å skifte alle strenger samtidig, vil det oftest være diskantstrengene som først blir dårlige. Problemer med å stemme kan være tegn på at en streng har blitt sur. Velg strenger som passer til instrumentet. Riktig strengevalg kan faktisk innebære en forskjell som natt og dag på ditt instrument! Se seksjonen om strenger.

Ved å smøre strengenes glideflater på stol og oversadel med myk blyant oppnår du lettere stemming, mindre fare for skader på strengene og mindre fare for at strengene skal trekke stolen framover.

Stemmeskruer og finstemmere
Hvis stemmeskruene går ujevnt - knirker eller slipper, kan dette eventuelt avhjelpes ved å smøre glideflatene (hvordan?)

Pass på at finstemmerne ikke er skrudd så langt ned at de lager gnagsår i lokket.

Stol og lydpinne
og deres innbyrdes forhold har den aller største betydning for instrumentets klang og spillbarhet.

Stolen er ikke limt fast på instrumentet, men blir holdt på plass bare av strengenes trykk. Sjekk stolens posisjon og helling med jevne mellomrom, og spesielt når du har skiftet en eller flere strenger. Hvis stolen begynner å helle framover kan den bli krum, velte eller knekke på midten.

Lydpinnen har sin plass inne i instrumentet, litt bak stolens diskantfot. Heller ikke den er limt fast. Den har til hovedoppgave er å hjelpe lokket å stå imot strengetrykket, men dessuten er plassering og lengde avgjørende for klangen. Hvis du har en mistanke om at lydpinnen har flyttet seg, må du få en fagmann til å kontrollere den. Hvis lydpinnen har veltet, må du umiddelbart slakke strengene for å unngå lokk-kollaps, og deretter få en fagmann til å sette den opp igjen.

Lim
Det lim som brukes i tradisjonell fiolinbygging er det varmlim som var i almen bruk før vinyllimene kom. Det har fordelen av å være vannløselig, slik at hvilken som helst limfuge kan åpnes ved reparasjon, og er akkurat passe sterkt. Husk at limet for et strykeinstrument har samme funksjon som sikkerhetsbindningen for slalåmkjøreren: hvis instrumentet får et slag, er det bedre at limfugen går opp, enn at selve treet blir ødelagt. Fagmannen bruker så å si aldri hvitlim, og aldri, aldri Aralditt eller lignende.

Sprekker
bør repareres så snart som mulig etter at de har oppstått. I en åpen sprekk samles med tiden smuss og støv, og det blir vanskeligere å få reparasjonen sterk og usynlig. Ved større sprekker i lokk, sarger eller bunn er det beste å åpne instrumentet, slik at man kan lime sprekken uten nivåforskjell, og sette små forsterkninger på innsiden. Slike forsterkninger gjør at reparasjonen blir mye sterkere, og har i de fleste tilfelle ingen innvirkning på klangen i instrumentet.

Særlig alvorlige sprekker er de som er i umiddelbar nærhet av bassbjelken i lokket, og i nærheten av lydpinnen i lokk og bunn. En lydpinnesprekk , særlig i bunnen, er en alvorlig skade, som må repareres med en innvendig foring. Selv den aller beste reparasjon kan imidlertid ikke hindre at en lydpinnesprekk i bunnen reduserer instrumentets verdi betydelig.

Gripebrettet
hjelper halsen å stå imot strengespenningen. Hvis gripebrettet har løsnet fra halsen, må strengene øyeblikkelig slakkes, og instrumentet leveres til en fagmann for liming. Selv om gripebrettet bare er litt løst, bør det limes snarest mulig.

Ujevnheter i gripebrettet som følge av slitasje, eller av at gripebrettet har slått seg skjevt, kan forårsake bilyder. La en fagmann slipe det.

Bilyder
kan ha flere ulike årsaker. Sjekk følgende:

  1. Sitter en finstemmerskrue eller en festering løst?
  2. Ligger hakebrettet for nært eller helt imot strengeholderen?
  3. Ligger strengeholderen imot lokket eller nedersadelen?
  4. Er en streng defekt?
  5. Er stolen eller oversadelen for lav, slik at strengen slår i gripebrettet?
  6. Er gripebrettet ujevnt?
  7. Har en limfuge (lokk mot sarg eller bunn mot sarg) gått opp?
  8. Dersom en eller flere av diskantstrengene har små rørformede stolbeskyttere, bør disse plasseres helt i bakkant, slik at de ikke stikker fram foran stolen.

Sist, men absolutt ikke minst viktig:
Gå alltid til en kvalifisert fagmann for å få utført reparasjoner. En feilaktig utført reparasjon kan ødelegge ditt instrument totalt!